Nakne danske damer free online porn

nakne danske damer free online porn

România - Negreşti-Oaş Satu Mare. România - talmaciu Sibiu. România - Bistriţa Bistrita-Nasaud. România - Tarcea Bihor. Polonia - Wielogłowy Małopolskie. Polonia - Kraków Małopolskie. Polonia - Choroszcz Podlaskie.

Creați o alertă și primiți noile anunțuri prin e-mail, imediat ce sunt publicate. Vindeți-l pe al dumneavoastră! Puneți un anunț în câteva clicuri. Altså er en enhet godkjent med 2FA i 7 dager før du må inn med 2FA på nytt. Der får alle som skal logge seg på en SMS, eller en epost, med en kode etter de har lagt inn brukernavn og passord. Ingen andre systemer bruker 2FA for ansatte, selv om det er noen som i alle høyeste grad burde ha det og skal ha det. Nå nylig bestemte vi at fra august skal det være 2FA på disse tjenestene i Randabergskolen.

Vi har informert rektorene og Utdanningsforbundet om at det skjer, så det ikke skal komme som noen overraskelse på de ansatte. Det kan godt hende at noen synes det blir tungvindt, men skal ting være sikkert så blir det slikt. Disse tjeneste kan ikke være så åpne som de er nå. De kan se igjennom alle anmerkninger for alle elever, de kan endre karakterer også standpunkt og de kan se hva som ligger under elevdokumenter i arkivet. Ikke glemt at etter GDPR trer i kraft skal slike eventuelle brudd meldes direkte til Datatilsynet innen 72 timer, så dette er ikke noe skolen kan «ordne opp i» selv.

Å skru opp sikkerheten i form av 2FA løser en god del utfordringer, men det lager også noen nye. Og de må bruke den en god del oftere enn de gjør med 2FA i GSuite for tiden. Ikke det, ansatte i Randabergskolen er allerede godt vant med å bruke mobiltelefonen sin til 2FA pga at vi gjør dette i GSuite — så jeg tror det går rimelig greit for vår del. Vi har også planer om å bruke GSuite for Edu til behandling av sensitiv informasjon. Det kan vi ikke gjøre før vi skrur opp sikkerheten noen hakk her også, så vi tenker å sette 2FA til 24 timer i stedet for 7 dager.

I den forbindelse tester vi også ut sikkerhetsnøkler via USB. Dette er små USB-pinner som pares mot Google-kontoen din og når du blir bedt om 2FA setter du inn nøkkelen og den overfører en sikkerhetskode til maskinen som slipper deg inn. Dette skal løse behovet for å ha med mobiltelefonen…. Kan er det ikke så overraskende at jeg ikke er fornøyd med nøkkelen.

Den er tungvindt å sette opp for en ordinær bruker. Jeg synes også den er upraktisk å bruke. Nøkkelen virker ikke via USB-huber, som kan være direkte stress når du da må lete etter USB-porten på desktop-maskinen din. Og — jeg synes ikke alltid den virker. Jeg må for ofte ta den ut og inn, eller trykke på knappen på den alt etter hvilken type du har.

For å toppe det hele velger Google sikkerhetsnøkkelen som standard 2FA etter at du har registrert den og jeg må klikke på «Har du problemer? Det var ikke helt intuitivt.

Jeg hadde ikke problemer — jeg ville bare velge en annen 2FA-metode. Nøkkelen er i praksis lett å glemme igjen i maskinen, eller å rote bort. I praksis synes jeg SMS, kodeapp eller mobilautentisering er utrolig mye enklere. Jeg har alltid mobilen i nærheten og jeg glemmer den sjelden igjen der jeg har vært.

Hvis læreren glemmer igjen sikkerhetsnøkkelen i klasserommet er det lett for eleven å lage sin egen! Og læreren kommer i praksis aldri til å oppdage at det er registrert en ekstra sikkerhetsnøkkel! Vet at dette er kanskje litt søkt, men du vil før eller seinere ha en slik elev i systemet.

En hektisk dag rundes av med en lengre hjemtur. NKUL ble én dag for min del i år. I morgen er det byggemøte og alle mann alle på dekk for å jobbe igjennom funksjonsbeskrivelser i konkurransegrunnlaget. Og for lesere av bloggen legger jeg alltid ut presentasjonen også — og vanen tro finner du mesteparten av det jeg sa høyt i foredragsnotatene til hvert lysbilde. I forlengelsen av ideen om en støygrense skal jeg innom et par varianter som klart ikke ligger innenfor GDPR, men som kanskje ikke burde vært så farlig — og hvor det kanskje finnes en vei rundt de største hindrene.

Listen er ikke utfyllende ;-. Noen av tjenestene over  må du logge deg på for å kunne bruke, men andre er nesten meningsløse å bruke over tid uten at du har en konto.

Når elever skal bruke Duolingo eller Biodigital må de logge seg på med en bruker. Begge er gode ressurser hver på sitt område. Biodigital lagrer navn og epost, og sikker noe om hvordan du bruker tjenesten. Duolingo lagrer navn og epost og progresjon i språklæringen, og sikker noe om hvordan du bruker tjenesten sjekk ut selv ;-.

Det gir mening at Duolingo trenger å lagre en eller annen form for identifikasjon, slik at nettstedet kan holde orden på hvor du var i løypen for å lære kinesisk neste gang du logger på. Dessuten sender Duolingo deg påminnelser i epost om at at du bør øve jevnt og trutt helt til de gir opp: Les blogginnlegget  «Samtykke og samtykke og frivillighet»  nå, om du ikke har gjort det før. Du står nå i en situasjon hvor du enten må la elevene bruke tjenestene frivillig eller klare å få bruken innenfor opplæringsloven § og si at elevene skal bruke det.

Om du velger det siste tar du på deg ansvaret for personinformasjon som måtte flyte til tjenesten. Siden det ikke er mulig å få tak i en databehandleravtale må du igjen tenke litt over om du heller vil gjøre det frivillig eller om du vil prøve å få ting til så godt du kan.

Hva betyr det å få ting til så godt du kan? Jo, du må dokumentere så mye som du kan av behandlingen hos tjenesten som er databehandler og bruke denne dokumentasjonen til å vise at du i det minste har tenkt på hvilke og hvordan personopplysninger brukes. Sjekk ut « Terms of use «, « Privacy Policy » og liknende ressurser som alle netttjenester har. Det står mye der som kan være til hjelp med å finne ut hvordan personopplysninger blir brukt.

Hvis en tjeneste  ikke har disse ressursene lett tilgjengelig — da skal du tenke nøye igjennom ting! Det hjelper også godt på om du gjør deg opp en skriftlig vurdering om behandlingen av personopplysningene står i rimelig forhold til nytten og bruken av tjenesten. Og ja, jeg har laget et skjema som hjelper deg med alt dette, men det slipper jeg ikke før på sesjon 3H mandag 7. Nå lover jeg på ingen måte at dette får deg innenfor det Datatilsynet synes er godt nok.

Jeg er rimelig sikker på at de av prinsipp ikke liker ting hvor du ikke har en kontraktfestet databehandleravtale. Samtidig har du absolutt ingen sjanse om du ikke har gjort det. Dette kan være forskjellen mellom en bot eller et avvik som du vel og merke kanskje ikke klarer å lukke. I prinsippet kan du bruke søkemotoren Google uten en databehandleravtale, men bruker du Euclidea må du ha en databehandleravtale med dem de lagrer epost, navn og progresjon. Samtidig lagres det mindre reelle og viktige personopplysninger i Euclidea enn det som lagres når du søker etter noe på Google eller YouTube.

Hvorfor må jeg ha databehandleravtale på det som er så godt som uviktig, men ingenting på det som kan inneholde mer juicy personinformasjon? Navn og epost er knapt nok personinformasjon i denne sammenhengen og eposten til eleven vil dessuten være ubrukelig når eleven ikke er elev lengre fordi da slettes den — ikke sant?!

Kan jeg si at tjenester som bare lagrer uviktige personopplysninger kan gå under «støygrensen» og jeg trenger ikke å gjøre mer altså ikke noe mer enn jeg gjør når elever søker på Google — som er ingenting? Den er mer frekk, men kanskje det burde være noen slike tanker i omløp også?

Vurder om nytteverdien står i rimelig forhold til formålet og da om du gjør den obligatorisk for elevene dine. Gjør gjerne vurderingen skriftlig, slik at du og andre vet hva du har tenkt. Det er veldig mye bedre enn å bare ikke si noe til noen og da heller ikke tenke gjennom ting , som jeg tror er status på mye av det digitale arbeidet som foregår i klasserommet i dag.

Der ligger hemmeligheten med frihetens vesen. Man tar seg den. Ingen gir oss frihet, vi må ta den selv. Epilog — Alt det jeg har skrevet om nettsider i disse tre bloggpostene gjelder selvfølgelig også for apper til iPad og Android.

Hva skjer når du går inn på www. Jo, du logges opp og i mente av ulike systemer. Det er 15 forskjellige «trackere» i form av reklame, nettstedanalyse, sosiale medier osv. Noen trackere følger også med fra forrige nettsted…. Så godt som alle nettsteder gjør dette i større eller mindre grad. Det er en del av hvordan webben fungerer og for de aller fleste er dette blitt en del av hverdagen som de ikke tenker særlig på. Husk at nå snakker vi ikke en gang om hva du legger igjen på Facebook eller om du logger på Facebook.

Vi snakker rett og slett bare om informasjon som lages og samles inn når du surfer på nettet. Du trenger ikke å skrive noe. Det holder at du klikker på lenker eller beveger muspekeren rundt på nettsiden. Ingenting nytt eller spennende her… Likevel — jeg lurer litt på hvordan dette blir i praksis når GDPR slår inn Men la oss vri skru volumet opp til Likevel er det ingen som tenker at skolen må ha en databehandleravtale med Dagbladet, selv om disse lagrer en masse opplysninger om elevene og har tredjeparter som også får disse opplysningene.

Og nå må du ikke glemme at dette ikke er noe elevene gjør frivillig — lærer har sagt at alle skal sjekke ut nyhetene på dagbladet. Tja, Dagbladet kommer til å ha et eget ansvar for at de følger GDPR for alle som bruker avisens nettsider. Om Dagbladet vil være ansvarlig for at alle trackere som følger deg på sidene deres er GDPR-godkjent er jeg ikke like sikker på, men jeg tror de må være det etter GDPR definert som tredjepart. Mange vil nok mene at det jeg koker om i avsnittet over er tullete, men tenk etter før du avviser dette helt.

Eleven må surfe på dagbladet. Elevene gir da Dagbladet verdifull personinformasjon i form av adferdsmønstre og IP-adresser — og indirekte og direkte inntekter fra trackere og reklamemotorer.

Skole er litt spesielt her — vi «tvinger» elever til å bruke ressurser på nettet som er ment å bli brukt frivillig.

I denne settingen blir begrepet «behandlingsansvarlig» litt rufsete… fra GDPR:. Heng med — jeg bestemmer at elevene skal lese nyheter på dagbladet. Formålet fra min side er at elevene skal samle informasjon, ikke behandling av personopplysninger, og middelet er dagbladet. Men fra Dagbladet sin side blir det annerledes, fordi de har andre formål og midler enn meg som lærer.

Blir da mitt krav til elevene til at jeg bestemmer et formål der behandling av personopplysninger er en del? Eller er ikke skolen behandlingsansvarlig siden  jeg ikke mener det er et formål knyttet til behandling av personopplysninger til den aktiviteten jeg ber elevene gjøre? Utfordringen er at om du sier at dette ikke er et krav om behandling av personopplysninger fra lærers side, så kan du bruke dette «trikset» på mer eller mindre alle nettressurser.

Det høres ikke helt rett ut det heller. Det blir litt som politikeres unnskyldninger der de er unnskylder seg for at noen ble lei seg for det de sa eller gjorde — ikke for det det sa eller gjorde. Det jeg ønsker å bringe inn i diskusjonen er at når elever skal surfe på verdensveven vil de måtte legge fra seg noe personinformasjon uansett.

De er tross alt ikke roboter som surfer. Vi bør tenke at det er en slags «støygrense» for hva som er normalt. Denne kan og skal selvsagt reguleres i lov, noe GDPR gjør, samtidig som vi ikke må miste hodet og gjøre all bruk av nettet mer eller mindre umulig å gjøre lovlig. Støygrensen må stå i forhold til det vi ønsker å oppnå i skolen, så jeg har tenkt å fortsette med å si at elevene skal arbeide på nettsider som bibelen. Den pedagogiske gevinsten er større en ulempen ved den informasjonen elevene legger igjen, mener jeg.

Etter forrige episode i podcasten «Spillpedagogene: En podcast om spill og digital kultur»   hvis MinecraftEdu var et tema på slutten tenkte jeg at det var en stund siden jeg hadde brukt MinecraftEdu i undervisning. Elevene mine i 9A KRLE har sluppet lett unna eksperimentlærer Odin dette skoleåret, så nå var det på tide å røske opp litt metodevalget. Fra forrige kull hadde jeg en minecraft-verden full av KRLE-arbeid  og det skulle være mulig å utvide denne med tema «Kristendom», som elevene mine skulle begynne på.

Så da ble Chromebooker til 9A satt i «developer mode» og et Ubuntu-bilde med MinecraftEdu java-utgaven ble installert hos alle elevene. Første jobb var å jobbe seg gjennom øvelsesdelen av denne verdenen for å komme frem til leirplassen der tilgangen til alle religionene er.

Andre artikler av interesse for offentlighet og personvern. Olavs Hospital får refs og bot. De ser svært alvorlig på at St. Olavs Hospital helt siden har behandlet personopplysninger i Norsk Karkirurgisk register uten rettslig grunnlag. Dette er sensitive personopplysninger om helseforhold. Daniel 11 fekk feilsendt SMS frå Nav. Det var ikke navn eller personnr i meldingen. Ken-Ivar fikk Toms kredittopplysninger.

nakne danske damer free online porn

Nakne danske damer free online porn -

Kvinne fikk legeerklæringen til en mann da hun hentet CV-en sin. Listen er ikke utfyllende ;- Noen av tjenestene over  må du logge deg på for å kunne bruke, men andre er nesten meningsløse å bruke over tid uten at du har en konto. Og læreren kommer i praksis aldri til å oppdage at det er registrert en ekstra sikkerhetsnøkkel! Det sier seg selv når du tenker etter — hva får en elev tilgang til om denne lærer seg brukernavn og passord til en lærer? Det var ikke helt intuitivt. Skolen har fremdeles ansvar for hvordan personopplysningene blir brukt. Men frivillighet i skole er ikke enkelt. Uken etter var alle elever på plass på samlingsplassen og arbeidsoppgaver ble forklart og grupper skulle lages. Selectați contul pe care doriți să vă conectați. Film begynner såvidt å komme inn i faget som en del av de nye moderne mediene. Om du definerer det i lovpålagt oppgave eller har samlet inn samtykke har du et ansvar for at behandlingen av personopplysningene foregår på en korrekt måte. Løsningen er selvfølgelig å legge på sterk autentisering 2FA i form av ekstra kode pikk og fitte escort date oslo må legges inn. Dette er små USB-pinner som pares mot Google-kontoen din og når du blir bedt om 2FA setter du inn nøkkelen og den overfører en sikkerhetskode til maskinen som slipper deg inn. Det jeg ønsker å bringe inn i diskusjonen er at når elever skal surfe på verdensveven vil de måtte legge fra seg noe personinformasjon uansett.